Riksen - Dag 5

Heia alle sammen der!! Det er den bredere halvdel som skriver litt i dag!! Men det blir jo som å hoppe etter Wirkola, for Thomas er helt unik til sånt! Stolt av mannen min altså!
Og vi to er utrolig glad for og takknemlig for at så mange har oppmuntret og støttet oss sånn hele denne uken! Thomas har jo så fint fortalt om hvordan det har føltes på kroppen og i hjertet, det å overgi den dyreste skatten vår i hendene til de her på Riksen. Men det skal sies, at det har gått over all forventing. Og det velger vi å si Takk og Lov for! For vi tror jo på en Gud som har omsorg for oss, og hører bønner når vi ber!
Da vi sto opp idag, begynnte Leonora å vise litt sin fortvilelse over at hun ikke kunne åpne øynene sine idag heller. Men hun har virkelig hatt godt mot, og etter hver liten middagslur har hun smått kunne se litt mer og mer. Det er fantastisk å se hvor fort hun kommer seg, og det syns legen også. Han mener vi kan reise hjem i morgen, så lenge Leonora får i seg noen forferdelig vonde tabletter (Medrol=kortisonpreparat). De gir en sånn ettersmak at hun fnyser i lang tid etter hun har fått den.
Thomas har vært på BI idag, han skal jo bli travel småbarspappa med full jobb, halvt studie, husrenovering og alt det der. Så dette blir spennende, når vi endelig får landet hjemme igjen...

Kari fikk en tlf her, så pappa får avslutte her, så vi blir ferdig, og kommer oss opp på rommet igjen ;)
Det var jo spennende å begynne på skolen igjen, og enda mer spennende å se når jeg kom tilbake til sykehuset, og fikk se at gulleklumpen virkelig kunne se med begge øynene igjen!
Så det har vært en fantastisk dag idag, med milesteg i riktig retning, og vi er overlykkelig over å se utviklingen, og se at vi allerede kan se at det har effekt, det voldsomme inngrepet hun har vært igjennom...
Noen dager til, eller uker kanskje, så er det kun ett arr igjen i hodebunnen som vitner om hva som har skjedd, noe som aldri vil gi henne noen bekymring, sannsynligvis, og det er jo helt utrolig!!

Vi trekker oss tilbake, og nyter en stund sammen alle tre her, når bekymringer og hevelser begynner å avta, og Leonora kan leke og kose seg igjen sammen med oss.

Good night :)