... Så var vi her igjen :) Dere skjønner det, at vi fikk litt problemer med innloggingen her, og har ikke kommet inn på bloggen vår på laaaaaang tid. Men jeg er jo gift med Mr. Fix It, som fikser alt som fikses kan :) Så vi er tilbake!!
Hustegningene som ble lagt ut her sist, er godkjent av kommunen, og vi var ganske nærme igangsetting her... men...min kjære byggmester pappa klarte å falle litt, og der knakk armen gitt ! Dermed måtte vi skyve litt på alt, men det er sånn som skjer, og det er jo ingenting som haster akkurat :) Det viktigste er at pappa bruker den tiden som trengs for å bli 100% god i armen sin !!
"Lille" Leonora... Som aldeles ikke er noe liten lenger, er jo selvsagt midtpunktet her i gården, for ikke å glemme Kajsa (som stråler av sin trofasthet og hengivenhet). For Leonora åpner det seg for hver dag nye muligheter og områder å utforske her i verden.
På søndag, gikk hun plutselig fra å snurre rundt i ring og svømme i luften, til å krabbe fremoover og komme seg OVER ALT på egen hånd .... ( FLYTT DERE, JEG SKAL FREM)
Og nå er hun over alt her, stua, kjøkkenet... ingenting er utenfor rekkevidde, og alt skal kjennes på, flyttes på, dras i og smakes på... :)
Ellers har hun vært hjemme en uke med pappaen sin, mens mamma fikk smake på arbeidslivet igjen. Godt det bare var for en uke, for mammas del, for hun lengtet jo selvsagt veldig etter gullet. Men de to klarte seg veldig bra, og Leonora legger sin elsk på "pappapuppen" (flaske med morsmelkerstatning). Til og med iskald morsmelkerstatnig rett fra kjøleskapet smakte på en varm julidag. Så puppen hadde hun nesten glemt den uken. Men hun har tatt den tilbake omsider, og nyter den fortsatt, og det er mammaen veldig takknemlig for. For det er jo "det beste for barnet" i følge helsesøster vettu, helt til de er ett år, helst.
Takk og lov for at gullklumpen har næringsvett, og ser ut som en liten buddafigur der hun sitter. Det er med stor stolthet vi kan vise henne fram for legene på Riksen før operasjonen, som er satt til 23. august, endelig. Hun legges inn 22. , og det blir spennende, og samtidig godt å komme igang nå. Men hun er nok godt rustet for en operasjon sånn fysisk sett, og det er en god trygghet.
Blir nok en god uke på Riksen den gangen, for så å inn på diverse kontroller deretter. Kommer til å bli noen tøffe tak, men må jo bare trøste meg med at hun er i de beste hender både på sykehuset, og hos Jesus! Så da skal jeg makte alt i Han som gjør meg sterk, og som han sier: Som dagen er, skal styrken være!
Noen bilder av godjenta hører med når det er så lenge siden sist. Nyt henne, for det gjør vi!!!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar