En fin påske, der Leonora fikk tatt ibruk solbrillene sine! Er hun ikke tøff!?
Leonora og Farmor
Gerhard Zaar, vår fantastiske pastor har barnevelsignelsen for LeonoraLeonora var veldig fornøyd med selskapet sitt
Hei igjen alle sammen!
Da er det virkelig på høy tid med en ny oppdatering.
Livet står til her, og det er jo en dans på roser ( med torner, vel og merke)!
Leonora er verdens deiligste baby selvfølgelig, og hun vokser grusomt fort. Har doblet seg i vekt, og har fått pappans deilige, kraftige fotballår (og temperament).
Har vel ikke nevnt det, men hun har en medfødt feil som heter kraniosynostose, og vi har dermed vært to turer til Riksen med henne. Kraniosynostose betyr at hun er født med for tidlig sammenvoksninger i skallelappene. Dette må opereres for at hjernen skal få den plassen den trenger når den vokser, og at hodet blir helt fint. Man kan nemlig se at hun er litt usymetrisk i hodet pga dette, fordi det har vokst sammen mest på den høyre siden. Alle disse skallelappene er jo normalt helt løse på små barn, også vokser de i sammen etter mange år, når hjernen har blitt ferdig utviklet. Jeg ble født med det samme, og det er jo altså veldig arvelig. Kjipt er det, for det blir en del ektra i starten av livet hennes. Operajson sansynligvis til høsten, og kontroller på riksen med jevne mellomrom fram til det., og i mange år etterpå.
Man skulle jo så gjerne ønske at alt bare var normalt og greit, både for hennes og vår del. Og det er tungt for moderhjertet å se det hun må igjennomm. Men de er heldigvis kjempeflinke på riksen, og hun blir tatt hånd om av de beste legene der. Og foreløpig lider hun ikke i det hele tatt under dette. Det er det bare vi som gjør. Men det blir veldig godt å få unnagjort den operasjonen, ikke noe særlig å ha den foran seg.
Hun er ellers super kvikk og rask. Er på vei til å snu seg rundt, og tror det er tenner i kommingen også. En supersterk jente, som helst vil stå oppreist i fanget for ikke å gå glipp av noe.
I påsken hadde vi barnevelsignelse for henne. Det var en kjempefin dag, og alle fra Bergen var her også. Til og med onkel Cato fra USA. Feiret hjemme hos mine foreldre, da de har stor og god stue, og en veranda som er trygg å oppholde seg på. Vi derimot, har en litt mindre stue og en veranda som holder på å ta kvelden. Så da kan vi jo begynne å snakke om oppussing og restaurering. Det er nemlig tid for det snart. Vi skal bygge på ca 35m2 i alle tre etasjene, og får dermed større stue og ellers veldig god plass. Det blir deilig. Og ikke minst fornye mitt lille kjøkken fra 1952. Det er på tide, syns jeg. Merker det kunne vært deilig med oppvaskmaskin og litt mer enn en meter benkplass. Har ingen skaper å ofre på en oppvaskmaskin. Så det blir godt, nå som vi er blitt en liten familie på tre. Og med prosjektet følger det også med etterisolering, bytte av kledning og vinduer. Så vi blir gode kunder i banken vår nå. Men vi trives så godt her på Hurvenes, og da er det moro å gjøre ting praktisk og greit, og ha et hus som vi holder ut mange vintre i. For de er virkelig
k a l d e . . .
I sommer begynner vi å grave rundt huset, også vil favorittpappan min starte bygging etter ferien. Skal holde bloggen litt oppdatert da!
I morgen er det 17. Mai, og jeg ønsker alle en kjempefin feiring. Blir litt sentimental på sånne dager, når jeg hører nasjonalsangen og sånt. Vi har mye å være takknemlig for, vi som bor i dette landet.
