Ja, i aller beste velgående! Og vi er blitt til fire!!
Det er jo da over fire måneder siden.
Den 14. Oktober-12 kom vår kjære, Prins Julian!
Helt perfekt, helt utrolig deilig og nydelig!
Leonora er verdens mest stolte storesøster. Her er deres første møte. Og Leonora tok
lillebror inntil hjertet sitt med det samme. En kjempeflink storesøster!
En utrolig fin gutt, som er som snytt ut av nesen på pappaen!
Han er bare helt fantastisk nydelig!
Leonora er blitt ei skikkelig stor jente. Utrolig god, samtidig som hun er høyt og lavt, og over alt!
Livet handler mye barna for tiden, og det er fantastisk.
Men menigheten vår er også en stor del av livet vårt.
Trives så godt der, med så mange bra venner, og småbarnsfamilier!
Vi må ha noen skrytebilder av gullskattene
Ikke lenge til hun smører maten sin selv, den frøkna der!
Ekte søskenkjærlighet...
Første gang med ski på beina. Ikke noe braksuksess som dere ser. Her med både foreldre, tanter og farmor og farfar som tilskuere. Det gjør det ikke akkurat bedre!
Jul i hus. Ble feiret med alle besteforeldene til Leonora og Julian, pluss tantene fra Bergen!
1. Januar ble vår nydelige rampejente to år!
Jeg tenkte lissom at jeg må jo skrive enormt mye for å ta igjen alt det forsømte. Men så innser jeg jo at det vil vel bli i meste laget, og at det fører til at de som i det hele tatt orker å ta bry til å titte innom her, ikke gjør det igjen!
Så det blir noen bilder her, og de taler jo en del for seg selv.
Vi nyter mye tid hjemme. Jeg er i permisjon med Julian, og Thomas har byttet beite ifht jobb. Er blitt delvis turnusarbeider (hvilende nattevakt) og menighetsarbeider, 50-50. Så det er en utrolig spennende og annerledes hverdag for oss. Det gir oss en ro og barna mye tid her hjemme. Utrolig verdifullt. Leonora går 60% i barnehagen. Stortrives, og elsker barnehagen sin. Samtidig som jeg ser at hun nyter å være hjemme også. Så vi kan klare å fortsette med å ha henne der bare tre dager i uken, helt fram til neste år. Så blir det jo spennende når min arbeidshverdag tar fatt. Jeg begynner allerede å smågrue meg litt. Men jeg vil heller nyte øyeblikkene her hjemme og med disse gullungene. Hvert smil, hver lille, nye tann, hvert nye ord, hver nye oppdagelse de begge gjør, alle våte suss fra de begge (ja, for ikke å snakke om mannen`s ;) )
Og rammene rundt dette hjemmelivet er jo en stor velsignelse fra Herren. Huset vårt er blitt så godt å leve i. Masse ny isolasjon og nye vinduer gjør huset så mye varmere og bedre. Et stort, deilig kjøkken, med oppvaskmaskin og god plass, nytt bad like ved soverommet (før måtte vi løpe ned, og gjennom en iskald yttergant). Ja det er virkelig fantastisk.
Kjøkkenet og stuen er ikke til å kjenne igjen. Har slått ut veggen mellom den gamle stuen og kjøkkenet, samtidig som vi har bygget på en stor, ny stue. Så vi er så velsignet med utrolig god plass!
En sped begynnelse på Green-gate samlingen min!
Midt benken nærmest her, var det en vegg tidligere
Ny stue, med god plass og en veldig fin utsikt, som ikke var mye å se til på dette bildet
Tv-krok i den "gamle" stuen
1 kommentar:
Gøy å lese litt om livet dere og se bilder! Nydelige barn du har, Kari!
Håper vi ses om ikke lenge! Alt for lenge siden nå!
klem, kari :)
Legg inn en kommentar