Vanlig hverdag!

Den fine golfmatta vår etter traktoren og gravemaskinen har ødelagt idyllen (enn så lenge)


Sprenging på gang

Ivrige naboer må jo også titte bort å se hva i granskauen vi holder på med

Vinterdressen er allerede tatt i bruk!

I høstferien hadde vi besøk av farmor og farfar, og tante Amanda og tante Victoria!

Alt annet enn mine egne leker er gøy. Her i kjøkkenkroken til mamma!

Morfar er utrolig glad i meg, og elsker å leke med meg. Nå er han endelig blitt frisk i armen, slik at han kan begynne å bygge på huset vårt!

Pottetrening har gitt gode resultater!

Tante Vicy er utrolig flink og tålmodig med meg!

Hei igjen alle sammen! Da er det veldig lenge siden sist. Og siden det er blitt sendt noen hint helt fra America der onkel Cato har besøk av Bestemor og Bestefar /Oldermor og Olderfar, trengtes det en oppdatering med noen bilder av gullet vårt. "For det er jo på barna man ser at tiden flyr". Er det ikke så det heter? Ihvertfall så gjør vi det. Leonora kom seg veldig fint etter operasjonen, foruten en kraftig crp-stingning som hun bekjempet selv, da vi var inne til kontroll og fjerning av agraffer. Hun krabber rundt på alle fire i ett tempo de fleste strever med å følge, og hun reiser seg opp og tar fatt i alt innen rekkevidde. Og da mener jeg ALT. Helt utrolig travel og nyskjerrig hun der er. Min søster passet henne natt til igår, og til litt utpå dagen igår. Hun fikk virkelig kjørt seg. "Hun er jo overalt, og så utrolig aktiv" var tantes ord. Og det stemmer nok. Sa på forhånd at det er nok god prevensjon å han henne her på besøk en natt og en formiddag. Og det var det, i følge søster. Lille gull holdt det gående to timer den natten. Men det skal være sagt at det gjør hun ikke hjemme. Her sover hun rundt om natten. Men litt annerledes å sove borte vettu.

Hverdagen har inntatt oss for fult, og deilig er det. Det er vel en av grunnene til at det ikke er blitt så masse oppdateringer her. Men nå begynner derimot en litt mer rotete og spenennende hverdag her på Hurvenes. Vi har nemlig fått klarert tomten ferdig i helgen. Det har vært noen kjempeflinke karer, blant annet naboen vår, som har gravd, sprengt og borret her i dagesvis. Det eneste triste er at jeg til min store forskrekkelse så at de tok knekken på det tredje epletreet vårt også. Hadde klamret mitt håp til det, siden det var det siste. Det er lissom ikke bare å plante ett nytt. Tar jo 60 år før de blir så fine som de var. Men som Thomas sier så "kan vi ikke få i pose og sekk bestandig". Men nå er er det ihvertfall gruslagt, og helt klart til mandag. Da kommer nemlig min pappa for å mure grunnmuren på det nye tilbygget. Må få opp den før frosten kommer. Han får meg seg broren sin i begynnelsen, siden han også er byggmester og de to hjelper hverandre innimellom. Så da er det nok ikke lenge før de har smelt opp grunnmuren og reisverket. Det blir veldig spennende å se hvordan det tar seg ut etterhvert. Ellers holder jeg på å drukne i interiørblad og kataloger av alle slag, i tillegg til at natten gjerne går med til å kverne på diverse løsninger på blant annet kjøkken og bad. Mens Thomas driver harde forhandlinger på materialer og sånt med sine levrandører. Best mulig kvalitet til billigst mulig pris er jo det vi ønsker. Ja rett og slett i "pose og sekk". Så får vi se hvordan det blir. Bildene øverst er fra spreningen og gravingen i hagen.