Rikshospitalet - Dag 1

Okei, så var vi ved veis ende av første dag på Riksen, ifm Leonora`s operasjon, og godt er det å være ferdig med den!
Avreise fra Froland klokken 0600, for å være sikre på å rekke innleggelsestidspunkt 1100, med påfølgende koordinert program... trodde vi...
Vi var på plass klokken 1100 som planlagt, men det var vel kanskje ikke akkurat noe fare for at vi hadde gått glipp av noe hvis vi hadde blitt litt forsinket, for å si det slik.

Det som var veldig viktig for oss, var at vi fikk en god samtale med overlegen som har hatt, eller skulle hatt, oppfølgingen av prinsessen vår... Forresten, må ta meg en liten pause her, skriver videre litt senere, må opp på avdelingen og si god natt til drømmejentene mine, Kari&Leonora :)

..... back again, ensam på mitt rum, da Leonora og Kari ligger på barneavdelingen. Leonora er vasket med sprit, og ligger gullende ren og sover som en stein!! Etter en av de lengste dagene hittil i hennes uskyldige liv!
Intetanende om hva som venter henne, stakkar lille gullskatten vår!
Jeg må si at her jeg nå sitter alene, med tankene og følelsene mine, så kommer virkeligheten virkelig seilende innpå meg, ift hva min Lille Engel skal igjennom.
Det har ikke ikke bekymret, eller plaget meg så mye før idag egentlig, men nå er det vanskelig å la være å tenke på hva hun skal gjennom, nå når all teorien er koblet med en del bilder..
Med det mener jeg at vi har jo sett en del barn med forskjellige skjebner her idag, deriblant en liten, søt gutt på tretten måneder, som var gjennom samme operasjon som Leonora skal imorgen, forrige torsdag... Og bildet av den lille gutten svirrer rundt i hodet mitt i kveld og i natt, for det ble for meg en sterk opplevelse. Ikke at han led noe særlig av inngrepet han hadde hatt, men det var en kjempevekker for meg å innse at slik ser faktisk min gullklump ut imorgen ettermiddag...

Men... nok om det, vi fikk aldri noen prat med overlegen, da det klokken 1800, syv timer etter ankomst, forsatt ikke hadde lyktes sykepleieren vår å få kontakt med legen som skulle utføre operasjonen...
Men enda verre, det hadde heller ikke lyktes henne å avklare om denne faktisk var sykemeldt!!
Så i skrivende stund, 2207, er det fortsatt fullstendig uvisst for oss, hvem av de to mulige kirurgene som skal gjennomføre inngrepet, fortsatt uvisst hvordan inngrepet er tenkt gjennomført, og fortsatt uvisst hvilket resultat de forventer ift Leonoras situasjon....
Det eneste vi vet, er at vi skal overlevere det dyrebareste i denne verden, til anestesilegene 0800 imorgen, og at vi visstnok skal få en prat med utførende kirurg rett før det.... Men, det har vi jo hørt ett par ganger nå ;)

Så derfor er det godt å kjenne at vi har fred allikevel, tross alt surr, og all uvisshet, fordi vi tror ikke på legene, vi tror på legenes lege!! Og han er ikke sykemeldt!!

Yepsi Pepsi, over og ut fra Riksen -Dag 1 - Er legen sykemeldt, er han på ferie, eller er han på plass imorgen ?? Den som følger med, får svaret imorgen :)

Good night!

Endelig!!!

Storsjarmøren vår!!!

Nydelige skatten!




Koser seg mens oldefar spiller og synger!

Må få med dette fantastiske babyteppet som mammaen til en kompis (Øyvind Hov) av Kari har sydd til Leonora! Er det ikke fantastisk fint!?

Turbo-prinsessen på Hurvenes!

Jeg er blitt en stolt eier av denne Janome-maskinen som jeg fikk til min 30 års dag av min kjære. Så nå er jeg aktiv med på sykafe i byen, og vil så gjerne lære meg litt teknikker og få noen gode tips. Kanskje får dere oppfølging her, om det blir noen greie resultater!?

Koselig besøk av Lillian og Gerhard. Karis "besteforeldre" fra Oslo



Denne dumpappen (eller hva det enn er) klarte å forvirre seg inn på kjøkkenet vårt! Kari i vill panikk, mens Thomas fikk geleidet den ut etter en stund.

... Så var vi her igjen :) Dere skjønner det, at vi fikk litt problemer med innloggingen her, og har ikke kommet inn på bloggen vår på laaaaaang tid. Men jeg er jo gift med Mr. Fix It, som fikser alt som fikses kan :) Så vi er tilbake!!

Hustegningene som ble lagt ut her sist, er godkjent av kommunen, og vi var ganske nærme igangsetting her... men...min kjære byggmester pappa klarte å falle litt, og der knakk armen gitt ! Dermed måtte vi skyve litt på alt, men det er sånn som skjer, og det er jo ingenting som haster akkurat :) Det viktigste er at pappa bruker den tiden som trengs for å bli 100% god i armen sin !!

"Lille" Leonora... Som aldeles ikke er noe liten lenger, er jo selvsagt midtpunktet her i gården, for ikke å glemme Kajsa (som stråler av sin trofasthet og hengivenhet). For Leonora åpner det seg for hver dag nye muligheter og områder å utforske her i verden.

På søndag, gikk hun plutselig fra å snurre rundt i ring og svømme i luften, til å krabbe fremoover og komme seg OVER ALT på egen hånd .... ( FLYTT DERE, JEG SKAL FREM)

Og nå er hun over alt her, stua, kjøkkenet... ingenting er utenfor rekkevidde, og alt skal kjennes på, flyttes på, dras i og smakes på... :)

Ellers har hun vært hjemme en uke med pappaen sin, mens mamma fikk smake på arbeidslivet igjen. Godt det bare var for en uke, for mammas del, for hun lengtet jo selvsagt veldig etter gullet. Men de to klarte seg veldig bra, og Leonora legger sin elsk på "pappapuppen" (flaske med morsmelkerstatning). Til og med iskald morsmelkerstatnig rett fra kjøleskapet smakte på en varm julidag. Så puppen hadde hun nesten glemt den uken. Men hun har tatt den tilbake omsider, og nyter den fortsatt, og det er mammaen veldig takknemlig for. For det er jo "det beste for barnet" i følge helsesøster vettu, helt til de er ett år, helst.

Takk og lov for at gullklumpen har næringsvett, og ser ut som en liten buddafigur der hun sitter. Det er med stor stolthet vi kan vise henne fram for legene på Riksen før operasjonen, som er satt til 23. august, endelig. Hun legges inn 22. , og det blir spennende, og samtidig godt å komme igang nå. Men hun er nok godt rustet for en operasjon sånn fysisk sett, og det er en god trygghet.

Blir nok en god uke på Riksen den gangen, for så å inn på diverse kontroller deretter. Kommer til å bli noen tøffe tak, men må jo bare trøste meg med at hun er i de beste hender både på sykehuset, og hos Jesus! Så da skal jeg makte alt i Han som gjør meg sterk, og som han sier: Som dagen er, skal styrken være!

Noen bilder av godjenta hører med når det er så lenge siden sist. Nyt henne, for det gjør vi!!!

Hustegninger!

Bygget ut mot venstre er nybygget, det blir fantastisk med
stor stue.




Bygger ut i hagen. To soverom i kjelleren, større stue i 1.etg, og vårt
soverom på loftet. Verandaen flyttes, og får sommerstue.





Hvem skulle tro at dette skal være samme huset? Bygger over
verandaen, og får ekstra bad der.










Dette er samme side av huset. Vi flytter inngangen, og får inngang
til vaskerom/bad der det er inngang idag.





Tenkte bare å slenge ut disse praktfulle tegningene som ble ferdig denne uken. Vi gleder oss stort til å begynne! Og det blir spennende å se om ting blir som vi ser for oss. Men stor plass til gjester blir det ihvertfall!!!
En nydelig helg ønsker vi dere! Hilsen tre Mallorca-farere!!

Hurra for 17. Mai!

En fin påske, der Leonora fikk tatt ibruk solbrillene sine! Er hun ikke tøff!?

Leonora og Farmor



Gerhard Zaar, vår fantastiske pastor har barnevelsignelsen for Leonora

Leonora var veldig fornøyd med selskapet sitt

Hei igjen alle sammen!
Da er det virkelig på høy tid med en ny oppdatering.
Livet står til her, og det er jo en dans på roser ( med torner, vel og merke)!
Leonora er verdens deiligste baby selvfølgelig, og hun vokser grusomt fort. Har doblet seg i vekt, og har fått pappans deilige, kraftige fotballår (og temperament).
Har vel ikke nevnt det, men hun har en medfødt feil som heter kraniosynostose, og vi har dermed vært to turer til Riksen med henne. Kraniosynostose betyr at hun er født med for tidlig sammenvoksninger i skallelappene. Dette må opereres for at hjernen skal få den plassen den trenger når den vokser, og at hodet blir helt fint. Man kan nemlig se at hun er litt usymetrisk i hodet pga dette, fordi det har vokst sammen mest på den høyre siden. Alle disse skallelappene er jo normalt helt løse på små barn, også vokser de i sammen etter mange år, når hjernen har blitt ferdig utviklet. Jeg ble født med det samme, og det er jo altså veldig arvelig. Kjipt er det, for det blir en del ektra i starten av livet hennes. Operajson sansynligvis til høsten, og kontroller på riksen med jevne mellomrom fram til det., og i mange år etterpå.
Man skulle jo så gjerne ønske at alt bare var normalt og greit, både for hennes og vår del. Og det er tungt for moderhjertet å se det hun må igjennomm. Men de er heldigvis kjempeflinke på riksen, og hun blir tatt hånd om av de beste legene der. Og foreløpig lider hun ikke i det hele tatt under dette. Det er det bare vi som gjør. Men det blir veldig godt å få unnagjort den operasjonen, ikke noe særlig å ha den foran seg.
Hun er ellers super kvikk og rask. Er på vei til å snu seg rundt, og tror det er tenner i kommingen også. En supersterk jente, som helst vil stå oppreist i fanget for ikke å gå glipp av noe.
I påsken hadde vi barnevelsignelse for henne. Det var en kjempefin dag, og alle fra Bergen var her også. Til og med onkel Cato fra USA. Feiret hjemme hos mine foreldre, da de har stor og god stue, og en veranda som er trygg å oppholde seg på. Vi derimot, har en litt mindre stue og en veranda som holder på å ta kvelden. Så da kan vi jo begynne å snakke om oppussing og restaurering. Det er nemlig tid for det snart. Vi skal bygge på ca 35m2 i alle tre etasjene, og får dermed større stue og ellers veldig god plass. Det blir deilig. Og ikke minst fornye mitt lille kjøkken fra 1952. Det er på tide, syns jeg. Merker det kunne vært deilig med oppvaskmaskin og litt mer enn en meter benkplass. Har ingen skaper å ofre på en oppvaskmaskin. Så det blir godt, nå som vi er blitt en liten familie på tre. Og med prosjektet følger det også med etterisolering, bytte av kledning og vinduer. Så vi blir gode kunder i banken vår nå. Men vi trives så godt her på Hurvenes, og da er det moro å gjøre ting praktisk og greit, og ha et hus som vi holder ut mange vintre i. For de er virkelig
k a l d e . . .
I sommer begynner vi å grave rundt huset, også vil favorittpappan min starte bygging etter ferien. Skal holde bloggen litt oppdatert da!

I morgen er det 17. Mai, og jeg ønsker alle en kjempefin feiring. Blir litt sentimental på sånne dager, når jeg hører nasjonalsangen og sånt. Vi har mye å være takknemlig for, vi som bor i dette landet.

LEONORA ! !

Heisann alle sammen!
Da var 2010 blitt historie, og vi startet på et nytt år! Det skal jo som sagt alltid by på mye spennende, og det gjorde årets første dag, virkelig!!!!
Lille Leonora kom til verden denne nyttårsnatten. Hun hadde ikke lyst å vente lengre. Og det er vi strålende fornøyde med.
La oss gå litt tilbake, for så å komme inn på dette nærmere. Julen ble feiret her hjemme på Hurvenes. Siden jeg var spreng-gravid, er det jo ingen flyselskap som ønsker meg som passasjer, og jeg torde heller ikke sitte på Haukeli å føde, så dermed ble det ikke Bergen i julen. Men vi var en tur i Bergen i begynnelsen av Desember, som en liten trøst!
Jeg gikk ut i permisjon den 16/12, og syns jo det var en genial timing! Uken før jul ble litt mer hektisk enn planlagt. Thomas og jeg har tydeligvis veldig forskjellige julegaveshopping-tradisjoner. Jeg hadde puslet med disse gavene i lengre tid, og stresser overhode ikke. Mens Thomas skulle ordne alt disse siste dagene, og rekke over både Arendals og Kristiansands nattåpne butikker. Han hamstret på alle tenkelige brosjyrerer som kom i posten, og trakk seg tilbake for å planlegge disse gavene. Syns jo det er en kjempefin ting å planlegge dette godt, og det er jo i beste mening at de man kjøper til skal bli glade. Mens jeg derimot har nok en tendens til å handle på "åj, den der var fin, og kunne passet til ..... " - instinktet. Så etter å ha trålet butikker og shoppingsentre, og blitt kastet ut i tolvte time flere ganger, ble det jul likevel.
På menyen stod pinnekjøtt. Dette siden vi skulle vært i Bergen, og vi skulle lage middag bare til oss to og mine foreldre. Litt enklere enn ribbe er det jo. Men smaken var det virkelig ikke noe å si på. Det var alldeles nydelig. Så mamma og pappa er veldig stolt av svigersønnen som lager sånn et godt pinnekjøtt og kålrabistappe. Du er veldig flink, Elskling!
2. juledag kom Amanda på juleferie til oss, det er den ene søsteren til Thomas. En utrolig nydelig og fredlig jente, som koste seg her i fredens vinterparadis. Ja, og her ante vi fred og ingen fare før jeg våknet den 29. desember av at vannet begynnte å lekke!! Thomas dirigerte meg opp i sengen igjen da klokka var 7 på morgenen, sovnet noen timer til. Men da jeg ringte føden i ellevetiden fikk jeg beskjed om å komme ned etter en dusj. Men Thomas fikk litt panikk da det var mye han skulle ordnet før fødselen, så han dro til byen og drøyde det aldri så lenge. Og først kl 17 kom vi oss til sykehuset. Men ingenting annet enn blodprøver og undersøkelser kunne gjøres. Ingen rier foreløpig. Så da bar det direkte til familieselskapet hos mamma og pappa, der hele slekten på tretti stykker befant seg. Dagen etterpå ble jeg undersøkt på morgenen, og deretter kom vi oss heseblesende til begravelsen til min kjære Tante Dagmar, som døde 21. desember. På nyttårsaften ble jeg igangsatt, kl 1645. Og riene kom virkelig i tur og orden etter dette. Og Thomas og jeg spiste kald kalkkunmiddag før det startet for fullt, og jeg forsvant inn i min egen verden full av smerter og lystgass! Da det smalt som verst med raketter på utsiden av fødestuen hadde jeg mine topper av smerte. Så jeg fikk årets første epidural på SSA, og det gjorde virkelig underverker. Da fikk jeg endelig slappet av litt, og det ble effektive rier igjen. Før dette hadde jeg hatt fire cm åpning i over to timer, samtidig som smertene var grusomme.
Så kl 0343, kom lille, deilige Leonora til verden.
Nå er hun blitt en måned gammel, og ting har virkelig ordnet seg greit. Hun sover og spiser veldig masse, og hun er snill som bare det. Er så glad for at hun har funnet døgnrytme også, og dermed sover igjennom natten med kun en matpause. Legger godt på seg, og begynner nå å smile masse når vi tøyser med henne. Hun er nok ei jente med både vilje og god humor har vi funnet ut. Og tøff blir hun. Det viste seg etter fødselen at hun er født med en sammenvoksning av to av skallelappene. Jeg hadde også dette da jeg ble født, og jeg ble da operert fem uker gammel, på Riksen. Leonora er blitt henvist til Riksen etter å ha tatt både ultralyd, røntgen og CT. Vi skal allerede inn den 21. februar. Da for at overlegen der skal vurdere henne, ta MR av henne mens hun er i narkose, og introdusere oss for Senter for skjeldne diagnoser. Han vil deretter planlegge en operasjon. Men dette blir nok ikke før senere i år. De opererer ikke barna så små nå, som da jeg ble født. Jeg er trygg på at de kan sakene sine på Riksen, og er glad Leonora får oppfølgingen derfra. Her i Arendal var det neste helt fremmed for legene.
Ellers går dagene til trilleturer, tøyvask, bleieskift og amming. Sånn det skal være. Hun har virkelig næringsvett, og hadde det vært opp til henne hadde hun gjerne spist konstant, tror jeg, hadde det ikke vært for at hun ble så trøtt.
Vi har hatt litt Bergensbesøk, men ikke alle har hatt mulighet til å ta turen enda, så i morgen reiser vi til dem. Blir spennende å fly med lille gull, og se om vi husker å pakke med oss alt av vesentlige ting.
Bare en liten oppdatering for denne gang. Og noen bilder av skjønnheten vår!

Gjesteopptreden av husets bredere halvdel...

Ja, for gjesteopptreden må det kunne kalles når jeg endelig tar mot til meg og skriver litt igjen.. Det er jo ingen tvil om at det er Kari som har tatt ansvar for å holde våre 2,5 mer eller mindre trofaste lesere oppdatert med alt og ingenting fra Hurv-adis :) Så nå syntes til og med jeg det var dags for ett maskulint innslag på den ellers mer feminine bloggspotten vår :p
Dagene blåser avgårde med ett alvorlig høstlig preg over seg om dagen, og Bergens minnene er alldeles ikke fjernt borte, når løvet blåser sidelengs forbi våre femti år gamle kobla vinduer...
Orkan i kastene og knirk i veggene tyder på at Kong Vinter er i anmarsj.
Men inne er det lunt og varmt, stearinlysene er tent, peisen knitrer livlig og det er absolutt godt å være menneske her på Hurveneset vårt!
Og Kari vagger i vei, omkretsen er utvilsomt større enn sist jeg så...(ett øyeblikk... Skal bare dobbeltsjekke...) Yepp, den er større nå enn når jeg så henne tidligere ikveld, så dette går rette veien.
Formen må kunne kalles upåklagelig, blir jeg fortalt, og både humør og energi vitner om det samme! Så vi skal nok være svært fornøyde med utviklingen så langt, med tanke på at det faktisk ikke er noe som er en selvfølge i disse sammenhengene!...

Ja hva skal så den mannlige part av felleskapet bidra med i denne bloggen, Kari har til og med lagt ut ett bilde av den nye bilen ?!!... Det er vel strengt talt mitt bord Kari!! Du kan skrive om blomster, glitter og julepynt... Biler, ny grunnmur og graving skal jeg ta meg av fra nå av ;p
Nei, min alltid blide og kjære, kjære bestefar fylte nylig 70 år, noe som ikke gikk upåaktet hen!
Surprise party er noe alle hører om, og ser på TV, men langt fra alle får oppleve det selv, hvertfall i mer eller mindre vellykkede former.
Mamma og onkel Cato(bosatt i USA, Houston) påtok seg oppdraget med å arrangere en liten surprise samling av de nærmeste i familien, samt en del nære venner som har fulgt ham gjennom mange år....
Med tanke på at ett medlem måtte komme helt fra "over-there", og festen skulle holdes tre-fire dager ETTER den egentlige fødselsdagen, uten at "besten" skulle skjønne noe, mens samtlige av vennene visste..... Var det langt fra noen selvfølge at dette skulle gå knirkefritt....
Etter mye frem og tilbake, fikk undertegnede på kronglete vis plukket opp bestefaren sin på lørdagen festen skulle avholdes, og med mange "uforutsette" hendelser underveis, klarte vi faktisk å få den spreke 70 - åringen helt inn døren på festlokale, hvor alle stod oppstilt og hyllet ham med bursdagssangen, UTEN at han hadde noen idè om hva som ventet.
Ansiktsuttrykket da han gjenkjente den ene etter den andre, og fuktigheten i øyekroken når det gikk opp for ham hva som skjedde, var ubetalelig!! SÅ GØY... Dette fortjente du Besten!!
Alle skulle oppleve noe lignende en gang i livet sitt, mener nå jeg....

Så det er stadig noe som skjer, og moro er det !
Legger ut noen bilder her.... Se så fin han er på dagen sin :)





Skal prøve å komme snart tilbake med oppdateringer fra den store verden som er vårt liv....
Naturlig nok vil det nok etterhvert handle mer om det nye, fantastiske tilskuddet til vår familie, som er så høyt ønsket, og så velkomment inn i vår hverdag!