
Heisann alle sammen!
Da var 2010 blitt historie, og vi startet på et nytt år! Det skal jo som sagt alltid by på mye spennende, og det gjorde årets første dag, virkelig!!!!
Lille Leonora kom til verden denne nyttårsnatten. Hun hadde ikke lyst å vente lengre. Og det er vi strålende fornøyde med.
La oss gå litt tilbake, for så å komme inn på dette nærmere. Julen ble feiret her hjemme på Hurvenes. Siden jeg var spreng-gravid, er det jo ingen flyselskap som ønsker meg som passasjer, og jeg torde heller ikke sitte på Haukeli å føde, så dermed ble det ikke Bergen i julen. Men vi var en tur i Bergen i begynnelsen av Desember, som en liten trøst!
Jeg gikk ut i permisjon den 16/12, og syns jo det var en genial timing! Uken før jul ble litt mer hektisk enn planlagt. Thomas og jeg har tydeligvis veldig forskjellige julegaveshopping-tradisjoner. Jeg hadde puslet med disse gavene i lengre tid, og stresser overhode ikke. Mens Thomas skulle ordne alt disse siste dagene, og rekke over både Arendals og Kristiansands nattåpne butikker. Han hamstret på alle tenkelige brosjyrerer som kom i posten, og trakk seg tilbake for å planlegge disse gavene. Syns jo det er en kjempefin ting å planlegge dette godt, og det er jo i beste mening at de man kjøper til skal bli glade. Mens jeg derimot har nok en tendens til å handle på "åj, den der var fin, og kunne passet til ..... " - instinktet. Så etter å ha trålet butikker og shoppingsentre, og blitt kastet ut i tolvte time flere ganger, ble det jul likevel.
På menyen stod pinnekjøtt. Dette siden vi skulle vært i Bergen, og vi skulle lage middag bare til oss to og mine foreldre. Litt enklere enn ribbe er det jo. Men smaken var det virkelig ikke noe å si på. Det var alldeles nydelig. Så mamma og pappa er veldig stolt av svigersønnen som lager sånn et godt pinnekjøtt og kålrabistappe. Du er veldig flink, Elskling!
2. juledag kom Amanda på juleferie til oss, det er den ene søsteren til Thomas. En utrolig nydelig og fredlig jente, som koste seg her i fredens vinterparadis. Ja, og her ante vi fred og ingen fare før jeg våknet den 29. desember av at vannet begynnte å lekke!! Thomas dirigerte meg opp i sengen igjen da klokka var 7 på morgenen, sovnet noen timer til. Men da jeg ringte føden i ellevetiden fikk jeg beskjed om å komme ned etter en dusj. Men Thomas fikk litt panikk da det var mye han skulle ordnet før fødselen, så han dro til byen og drøyde det aldri så lenge. Og først kl 17 kom vi oss til sykehuset. Men ingenting annet enn blodprøver og undersøkelser kunne gjøres. Ingen rier foreløpig. Så da bar det direkte til familieselskapet hos mamma og pappa, der hele slekten på tretti stykker befant seg. Dagen etterpå ble jeg undersøkt på morgenen, og deretter kom vi oss heseblesende til begravelsen til min kjære Tante Dagmar, som døde 21. desember. På nyttårsaften ble jeg igangsatt, kl 1645. Og riene kom virkelig i tur og orden etter dette. Og Thomas og jeg spiste kald kalkkunmiddag før det startet for fullt, og jeg forsvant inn i min egen verden full av smerter og lystgass! Da det smalt som verst med raketter på utsiden av fødestuen hadde jeg mine topper av smerte. Så jeg fikk årets første epidural på SSA, og det gjorde virkelig underverker. Da fikk jeg endelig slappet av litt, og det ble effektive rier igjen. Før dette hadde jeg hatt fire cm åpning i over to timer, samtidig som smertene var grusomme.
Så kl 0343, kom lille, deilige Leonora til verden.
Nå er hun blitt en måned gammel, og ting har virkelig ordnet seg greit. Hun sover og spiser veldig masse, og hun er snill som bare det. Er så glad for at hun har funnet døgnrytme også, og dermed sover igjennom natten med kun en matpause. Legger godt på seg, og begynner nå å smile masse når vi tøyser med henne. Hun er nok ei jente med både vilje og god humor har vi funnet ut. Og tøff blir hun. Det viste seg etter fødselen at hun er født med en sammenvoksning av to av skallelappene. Jeg hadde også dette da jeg ble født, og jeg ble da operert fem uker gammel, på Riksen. Leonora er blitt henvist til Riksen etter å ha tatt både ultralyd, røntgen og CT. Vi skal allerede inn den 21. februar. Da for at overlegen der skal vurdere henne, ta MR av henne mens hun er i narkose, og introdusere oss for Senter for skjeldne diagnoser. Han vil deretter planlegge en operasjon. Men dette blir nok ikke før senere i år. De opererer ikke barna så små nå, som da jeg ble født. Jeg er trygg på at de kan sakene sine på Riksen, og er glad Leonora får oppfølgingen derfra. Her i Arendal var det neste helt fremmed for legene.
Ellers går dagene til trilleturer, tøyvask, bleieskift og amming. Sånn det skal være. Hun har virkelig næringsvett, og hadde det vært opp til henne hadde hun gjerne spist konstant, tror jeg, hadde det ikke vært for at hun ble så trøtt.
Vi har hatt litt Bergensbesøk, men ikke alle har hatt mulighet til å ta turen enda, så i morgen reiser vi til dem. Blir spennende å fly med lille gull, og se om vi husker å pakke med oss alt av vesentlige ting.
Bare en liten oppdatering for denne gang. Og noen bilder av skjønnheten vår!
